Enkelte smaker blir til gjennom mye prøving og feiling. Vårt nye fenalår kom til verden under åpen himmel.

Vi hadde i utgangspunktet ikke behov for flere hjertebarn i vårt brede sortiment av heimelaga spesialiteter. Med pinnekjøtt, tørrsalta bacon og Eide-pølsa i flokken, var det bare smil å se i kjøttdisken dagen lang. Hvem kunne vel ønske seg mer?

Etter hvert begynte praten likevel å gå. Det kunne da være hyggelig med en ny krabat der i huset. Velmenende press fra omgivelsene fikk husfar Bård Pettersen til slutt på gli. Pølsemaker Mats Nilsen ble kalt inn på teppet. Eide Handel skulle få et fenalår i familien. Men han måtte ikke komme trekkende med hva som helst – den beskjeden var klar.

En gnist blir tent

Pølsemaker Nilsen kjente på presset. Vel vitende om at man ikke presterer i andres

påsyn, pakket pølsemakeren telt, sekk og niste, og strøk til fjells. Han ville skape de beste rammer rundt det nært forestående. Fenalåret skulle være et barn av ellet, så mye visste han. Han slo opp teltet og la seg til å vente.

Noen ganger må tilfeldighetens vilje få råde og ting skje i sin egen naturlige rekkefølge. Det var denne kraften som hvilte over den lille teltplassen da Mats Nilsen neste morgen krøp ut av teltet for å fyre opp primusen. Småtrøtt og hustrig etter en natt i utlendighet, viet han ikke omgivelsene tilstrekkelig med oppmerksomhet. Den halvtørre skogbunnen sank sammen under vekta av kaffekjelen, og da Nilsen satte fyrstikken bort til strømmen av propangass, sto krøkebærlyngen i brann.

Nese for muligheter

Det finnes to type mennesker; dem som ser muligheter og dem som ser begrensninger. Pølsemaker Mats Nilsen tilhører utvilsomt den første gruppen. Der andre ville sparket både primus og kaffe til måsen i et panisk forsøk på å stoppe en liten lyngbrann – noe som garantert ville føre til det motsatte – stengte Nilsen rolig gasstilførselen, og ble liggende og betrakte den glødende krøkebærlyngen. Et teppe av lys røyk la seg over den lille teltplassen og hyllet ham inn i den nydeligste krydderlukta. Akkurat der og da visste Nilsen hva hans fremtidige fenalår hadde fått i gave. Vi lover deg at har du aldri smakt et liknende fenalår som det vi røyker i krøkebærlyng.

Livets små lykketreff er sjelden nøye planlagt.