Hjemmelaget gravlaks med dill er mildt sagt vanedannende.
I fjærsteinene på Kvaløya, nærmere bestemt på Nygård hagebruk, dyrkes en krydderplante som ikke er blant de mest brukte eller kjente på kjøkkenet; dillen. Dill er verken spesielt vill eller uregjerlig, men bærer smaken av å vokse opp i fri dressur under midnattsola ved havet.
Nedgravd skatt
Tradisjonen med å grave fisk har også sine røtter i fjæra. Graving er en eldgammel måte å tilberede mat på, der man bokstavelig talt gravde ned saltet fisk i sanden og lot den bli der til den begynte å gjære. I teorien er det samme prosessen som skjer når vi graver laks den dag i dag, men under litt mer kontrollerte forhold.
I noen kjøkken – som det svenske – brukes dill til nærsagt alt; i sauser, salater, på poteter, på fisk og skalldyr. I det norske kjøkkenet venter dillen fortsatt på sin storhetstid, men til graving av laks er den helt chef. Det er her vår grønne venn virkelig kan sole seg i glansen.
Plukkes og graves samme dag
På Eide Handel har vi gravet laks før, men i år det første gang vi bruker to lokale råvarer i gravingen; laks fra Senja og dill fra Kvaløya. Dillen høster vi samme dag som vi graver, noe som sikrer at dillsmaken blir kraftigere fordi vi unngår transporten sørfra.
Med dill, salt og sukker i rikelige lag legges den ferske laksefileten i en pose, kaldt med et lett trykk på. Posen vendes med jevne mellomrom slik at hele blandingen kommer til over alt. Etter ei ukes tid er laksen ferdig gravet, og deles opp i porsjonsstykker før den fryses ned. Gravlaks er et av få produkter som må fryses for å sikre at prosessene stopper helt opp.
Server gjerne gravlaksen til middag med hvitsaus, dill og poteter, som kveldsmat med sennepssaus eller som forrett i tortillalefse. Den siste er en sikker vinner blant barna, og lett å få dilla på.