Det var jo bare et spørsmål om tid før vi hadde vår egen lutefisk. Og da kunne vi jo ikke gjøre det som alle andre.
Vi er liksom litt fin på det her på Eide Handel. I alle fall på vegne av våre kunder. Derfor er råvaren til lute fisk kun den største, flotteste og kjekkeste skreien som ble tatt i vinter på sin vandring fra Barentshavet til Lofoten. Og som om ikke det var nok; vi har fått finskjært og tørket kun indre fileten – eller loinsen av fisken – for å kunne tilby den mest smak- fulle og lettstelte lutefisken du kan kjøpe for penger. Attpåtil helt uten bein.
Lutefisken så dagens lys lenge før sosiale medier. Vi vet derfor lite om hvorfor noen en gang har forsøkt å ødelegge maten ved å kaste lut på den for så å spise den etterpå. Ifølge legenden kom lutefisken til verden da et lyn slo ned i et tørrfisklager under kraftig regnvær. Tørrfisken ble liggende våt i asken etter brannen og asken – som er alkalisk – dannet den kjærkomne luten. Fattigfolk skal ha vasket grundig av de sotbelagte myke letene og spist dem. Resten er stolt mathistorie.
Enkelte liker lutefisken dissende og myk som en nystrandet glassmanet. Vi er ikke blant dem. Vi luter ikke mer enn vi må, slik at kjernen forblir fast og fin i fisken. Kjøttet skal dele seg vakkert i hvite flak under trykket av en gaffel. Og vi er ikke helt alene om å like lutefisk som ser ut som fisk. I fjor klarte vi rett og slett ikke å lage nok. I år regner vi med at 1,5 tonn egenluta fisk forlater fiskedisken.
Vel bekomme!
Even med et eksemplar av vår heimelaga lutefiskfilet.